Marine klynger

NORA-regionen kjennetegnes av store avstander – mellom mennesker, næringer og kunnskapsmiljøer. Dette kan gjøre samarbeid og erfaringsutveksling utfordrende, men langt fra umulig.

Det nordatlantiske området dekker omtrent 5,7 % av verdens marine overflate. Samtidig har regionen en «catch per unit» rate som i 2011 var 2,3 ganger høyere enn det globale gjennomsnittet. Med andre ord: et enormt potensial. En del av dette potensialet lå i de eksisterende næringsklyngene. Disse var etablert, men samarbeidet på tvers av sektorer og landegrenser var begrenset. Det fantes en teori om at tettere samarbeid mellom klyngene ville gagne de nordatlantiske landene – ikke bare økonomisk, men også i form av økt kunnskapsdeling og nye muligheter.

Målet med dette prosjektet var derfor å samle ledere fra etablerte klynger og industrier. Gjennom slike møter kunne de sammenligne «best practices» på tvers av ulike områder og igangsette nye initiativer. Forventningen var at klyngedynamikken ville gi stordriftsfordeler og økt tilgang til internasjonale markeder. Samtidig ønsket man å skape en sterkere identitet for den nordatlantiske maritime sektoren, basert på erfaring, kunnskapsutveksling og tillit.

‍

‍

Første steg var å kartlegge og etablere et nettverk av klynger, samtidig som man identifiserte eksisterende barrierer innen marin- og fiskerinæringen. Deretter ble fokuset rettet mot samarbeidsmuligheter. Til slutt handlet det om å spre budskapet gjennom konferanser og en sluttrapport. Rapporten inneholdt konkrete forslag til hvordan man kunne fjerne barrierer for vekst og samarbeid mellom de nordatlantiske marine klyngene.

Prosjektet førte til flere nye initiativer, blant annet innen grønn energi, olje- og gassklynger og prosjektdeling. Likevel så det lenge ut til at prosjektet ikke nådde sine opprinnelige mål, og utviklingen bremset gradvis opp. På kort sikt, etter 2014, virket det som om Marine Clusters – som da var blitt omdøpt til North Atlantic Ocean Clusters Alliance (NAOCA) – ikke hadde ført til mer enn et styrket nettverk og noen gode intensjoner. Likevel har man i senere tid sett på endringer og utviklinger i marine klyngenettverk som blant annet prosjektlederen mener skyldes prosjektet. Thor Sigfusson var – og er fortsatt – lidenskapelig opptatt av prosjektet og dets resultater.

Vi innså at det lå store muligheter i å samarbeide på tvers av grenser – ikke minst når det gjelder den blå økonomien. Vi har ennå ikke evaluert omfanget av samarbeidet som har kommet ut av dette, men vi planlegger å gjøre det i 2026! Det vi derimot kan si, er at bevegelsen med havklynger – nå 11 klynger på fem kontinenter – er et resultat av dette arbeidet! Vi har vært heldige og fått en fantastisk global interesse for vårt arbeid med klynger. Vi lærte mye gjennom NAOCA-prosjektet, som hjalp oss å vokse. Jeg skulle gjerne sett at Grønland ble med i bevegelsen – vi var nære i 2017. Jeg mener fortsatt at det ville vært et stort steg i riktig retning.

‍

‍

‍

‍